Preparatomtale Cepedex vet
|
1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN
Cepedex 0,5 mg/ml injeksjonsvæske, oppløsning til hund og katt. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml inneholder: Virkestoff: Deksmedetomidinhydroklorid 0,5 mg (tilsvarende deksmedetomidin 0,42 mg). Hjelpestoffer: Metylparahydroksybenzoat (E 218) 1,6 mg Propylparahydroksybenzoat 0,2 mg For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt. 6.1. 3. LEGEMIDDELFORM Injeksjonsvæske, oppløsning. Klar, fargeløs oppløsning. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Dyrearter som preparatet er beregnet til (målarter) Hund og katt. 4.2 Indikasjoner, med angivelse av målarter Ikke-invasiv, lett til moderat smertefull behandling og undersøkelse, som krever fengsling, sedasjon og analgesi hos hund og katt. Ved samtidig bruk av butofranol til dyp sedasjon og analgesi før medisinske og mindre kirurgiske prosedyrer hos hund. Premedikasjon av hund og katt før induksjon og opprettholdelse av generell anestesi. 4.3 Kontraindikasjoner Skal ikke brukes til dyr med kardiovaskulære lidelser. Skal ikke brukes til dyr med alvorlige systemiske lidelser eller til dyr som er døende. Skal ikke brukes ved kjent overfølsomhet for virkestoffet eller noen av hjelpestoffene. 4.4 Spesielle advarsler for hver enkelt målart Bruk av deksmedetomidin til valper yngre enn 16 uker og til kattunger yngre enn 12 uker er ikke undersøkt. 4.5 Særlige forholdsregler Særlige forholdsregler ved bruk hos dyr Dyr som behandles skal holdes varme og ved konstant temperatur både under inngrepet og oppvåkningen. Det anbefales at dyrene fastes i 12 timer før bruk av Cepedex. Vann kan gis. Etter behandlingen skal hunden eller katten ikke gis vann eller mat før den er i stand til å svelge. Uklarheter i hornhinnen kan oppstå under sedasjon. Øynene bør beskyttes med en egnet øyesalve eller øyedråper. Brukes med forsiktighet til eldre dyr. Sikkerheten til deksmedetomidin er ikke undersøkt hos avlshanner. Nervøse, aggressive eller oppspilte dyr bør få muligheten til å roe seg før behandling igangsettes. Det bør utføres hyppig og regelmessig monitorering av respirasjon og hjertefunksjon. Pulsoksymetri kan være til hjelp, men er ikke essensielt for adekvat monitorering. Utstyr for manuell ventilasjon skal være tilgjengelig i tilfelle det skulle oppstå respirasjonsdepresjon eller apné når deksmedetomidin brukes i kombinasjon med ketamin for å indusere anestesi hos katt. Det anbefales også å ha oksygen lett tilgjengelig i tilfelle hypoksemi påvises eller mistenkes. Syke og svekkede hunder og katter skal ikke premedisineres med deksmedetomidin før induksjon og opprettholdelse av generell anestesi uten at det på forhånd er gjort en nytte-/risikovurdering. Bruk av deksmedetomidin til premedikasjon av hund og katt reduserer betraktelig dosen av anestetika nødvendig for induksjon av anestesi. Det er viktig å følge nøye med på effekten når anestetika for induksjon av anestesi gis intravenøst. Behovet for flyktige inhalasjonsanestetika til vedlikeholdsanestesi reduseres også. Særlige forholdsregler for personer som gir veterinærpreparatet til dyr Deksmedetomidin er et sedativt og søvninduserende legemiddel. Utvis forsiktighet for å unngå egeninjeksjon. Ved utilsiktet inntak eller egeninjeksjon, søk straks legehjelp og vis legen pakningsvedlegget. IKKE KJØR BIL, da sedasjon og endringer i blodtrykk kan forekomme. Dersom gravide kvinner skal håndtere preparatet, skal det tas spesielle hensyn for å unngå egeninjeksjon pga. at uterine kontraksjoner og blodtrykksfall hos fosteret kan forekomme etter utilsiktet systemisk eksponering. Unngå kontakt med hud, øyne eller slimhinner; bruk av vanntette hansker er å anbefale. Ved hud- eller slimhinnekontakt, skal det affiserte området skylles så fort som mulig med store mengder vann, og tilsølte klesplagg som er i kontakt med kroppen fjernes. Ved kontakt med øyne skal det skylles med rikelig mengde rent vann. Om det oppstår symptomer, skal lege kontaktes for råd. Personer med kjent overfølsomhet overfor virkestoffet eller noen av hjelpestoffene bør håndtere veterinærpreparatet med forsiktighet. Til legen: Cepedex er en α2-adrenoreseptor-agonist. Absorpsjon kan gi kliniske symptomer som inkluderer doseavhengig sedasjon, respirasjonsdepresjon, bradykardi, hypotensjon, munntørrhet og hyperglykemi. Ventrikulære arytmier er også blitt rapportert. Respiratoriske og hemodynamiske symptomer skal behandles symptomatisk. Den spesifikke α2- adrenoreseptor-antagonisten, atipamezol, som er godkjent til bruk hos dyr, er kun brukt eksperimentelt hos mennesker for å motvirke effekter fremkalt av deksmedetomidin. 4.6 Bivirkninger (frekvens og alvorlighetsgrad) På grunn av den α2-adrenerge aktiviteten forårsaker deksmedetomidin en reduksjon av hjertefrekvensen og kroppstemperaturen. Hos noen hunder og katter kan en reduksjon i respirasjonsfrekvensen forekomme. Enkeltstående tilfeller av lungeødem er rapportert. Blodtrykket vil først øke, for deretter å gå tilbake til det normale eller under det normale. På grunn av perifer vasokonstriksjon og venøs oksygenundermetning til tross for opprettholdt normal arteriell oksygenering, kan slimhinnene være bleke og/eller blåaktige. Oppkast kan forekomme 5–10 minutter etter injeksjon. Noen hunder og katter kan også kaste opp under oppvåkningen. Muskelskjelvinger kan forekomme under sedasjon. Uklarheter i hornhinnen kan forekomme under sedasjon (se også pkt. 4.5). Ved bruk av ketamin, gitt ca. 10 min. etter deksmedetomidin, kan man noen ganger hos katt oppleve AV-blokk eller ekstrasystole. Det kan også forventes tilfeller av bradypné, uregelmessig respirasjonsmønster, hypoventilasjon og apné. I kliniske forsøk har hypoksemi vært vanlig, spesielt i de første 15 minuttene av en deksmedetomidin-ketaminanestesi. Oppkast, hypotermi og nervøsitet er også blitt rapportert ved slik bruk. Når deksmedetomidin og butorfanol brukes samtidig hos hund, kan det forekomme bradypné, takypné, uregelmessig respirasjonsmønster (20–30 sek. apné etterfulgt av flere raske innåndinger), hypoksemi, muskeltrekninger eller skjelving eller "padling", eksitasjon, hypersalivasjon, brekninger, oppkast, urinering, huderytem, plutselig oppvåkning eller forlenget sedasjon. Brady- og takyarytmier har vært rapportert. Disse kan omfatte uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II, sinusarrest eller -pause, samt atrielle, supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser. Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon av hund, kan bradypné, takypné og oppkast forekomme. Brady- og takyarytmier har vært rapportert og omfatter uttalt sinusbradykardi, AV-blokk grad I og II og sinusarrest. Supraventrikulære og ventrikulære premature komplekser, sinuspause og AV-blokk grad III kan opptre i sjeldne tilfeller. Når deksmedetomidin brukes til premedikasjon av katt, kan oppkast, gulping, bleke slimhinner og lav kroppstemperatur forekomme. En intramuskulær dose på 40 mikrogram/kg (fulgt av ketamin eller propofol) gir ofte sinusbradykardi og sinusarytmi, noen ganger AV-blokk grad I og bare unntaksvis supraventrikulær prematur depolarisering, atrial bigemini, sinuspauser, AV-blokk grad II eller erstatningsslag/erstatningsrytmer. 4.7 Bruk under drektighet, diegiving eller egglegging Veterinærpreparatets sikkerhet ved bruk hos målartene under drektighet og diegiving er ikke klarlagt. Bruk av preparatet under drektighet og diegiving anbefales derfor ikke. 4.8 Interaksjoner med andre legemidler og andre former for interaksjon Samtidig bruk av andre preparater som nedsetter sentralnervesystemets funksjoner forventes å forsterke virkningene av deksmedetomidin, og derfor bør en tilstrekkelig dosejustering foretas. Antikolinergika bør brukes med forsiktighet sammen med deksmedetomidin. Administrering av atipamezol etter deksmedetomidin reverserer effekten raskt, og forkorter dermed oppvåkningsperioden. Hunder og katter er normalt våkne og kan stå på bena innen 15 minutter. Katt: Etter administrering av 40 mikrogram deksmedetomidin per kg kroppsvekt intramuskulært samtidig med 5 mg ketamin per kg kroppsvekt, ble maksimumskonsentrasjonen av deksmedetomidin fordoblet uten at Tmax ble endret. Den gjennomsnittlige halveringstiden for eliminasjon av deksmedetomidin økte til 1,6 timer og den totale eksponeringen (AUC) økte med 50 %. En dose på 10 mg ketamin per kg kroppsvekt gitt samtidig med 40 mikrogram deksmedetomidin per kg kroppsvekt kan gi takykardi. Atipamezol reverserer ikke virkningen av ketamin. |
4.9 Dosering og tilførselsvei
Veterinærpreparatet er beregnet til: - Hund: intravenøs eller intramuskulær bruk. - Katt: intramuskulær bruk. Veterinærpreparatet er ikke ment for gjentatte injeksjoner. Kork kan være sikker måte punktere opptil 100 ganger. Deksmedetomidin, butorfanol og/eller ketamin har vist seg som farmasøytisk kompatible, og kan blandes i samme sprøyte. Følgende dosering anbefales: Hund: Deksmedetomidin-dosene er basert på kroppens overflateareal: For ikke-invasive, milde til moderat smertefulle prosedyrer og undersøkelser som krever fengsling, sedasjon og analgesi: Intravenøst: opptil 375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate. Intramuskulært: opptil 500 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate. I kombinasjon med butorfanol (0,1 mg/kg) for dyp sedasjon og analgesi, er den intramuskulære dosen av deksmedetomidin 300 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate. Premedikasjonsdosen av deksmedetomidin er 125–375 mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate, administrert 20 minutter i forkant av induksjon når inngrepet krever anestesi. Dosen bør tilpasses type kirurgi, inngrepets varighet og pasientens temperament. Kombinert bruk av deksmedetomidin og butorfanol fører til sedasjon og analgesi i løpet av 15 minutter. Full sedativ og analgetisk effekt oppnås i løpet av 30 minutter etter administrering. Sedasjonen varer i minst 120 minutter og analgesien i minst 90 minutter etter administrering. Spontan oppvåkning skjer i løpet av tre timer. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig dosen av anestetika nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol og tiopental redusert med henholdsvis 30 % og 60 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold bør gis til den ønskede kliniske effekten oppnås. I en klinisk undersøkelse bidro deksmedetomidin til postoperativ analgesi i 0,5 til 4 timer. Denne varigheten er imidlertid avhengig av en rekke variabler, og ytterligere analgesi bør administreres ut fra en klinisk vurdering. Tilsvarende doser basert på kroppsvekt vises i tabellene nedenfor. Det anbefales å bruke en tilstrekkelig gradert sprøyte for å sikre presis dosering ved administrering av små mengder. Hundens Deksmedetomidin Deksmedetomidin Deksmedetomidin vekt 125 mikrogram/m2 375 mikrogram/m2 500 mikrogram/m2* (kg) (mikrog./kg) (ml) (mikrog./kg) (ml) (mikrog./kg) (ml) 2-3 9.4 0.04 28.1 0.12 40 0.15 3.1-4 8.3 0.05 25 0.17 35 0.2 4.1-5 7.7 0.07 23 0.2 30 0.3 5.1-10 6.5 0.1 19.6 0.29 25 0.4 10.1-13 5.6 0.13 16.8 0.38 23 0.5 13.1-15 5.2 0.15 15.7 0.44 21 0.6 15.1-20 4.9 0.17 14.6 0.51 20 0.7 20.1-25 4.5 0.2 13.4 0.6 18 0.8 25.1-30 4.2 0.23 12.6 0.69 17 0.9 30.1-33 4 0.25 12 0.75 16 1.0 33.1-37 3.9 0.27 11.6 0.81 15 1.1 37.1-45 3.7 0.3 11 0.9 14.5 1.2 45.1-50 3.5 0.33 10.5 0.99 14 1.3 50.1-55 3.4 0.35 10.1 1.06 13.5 1.4 55.1-60 3.3 0.38 9.8 1.13 13 1.5 60.1-65 3.2 0.4 9.5 1.19 12.8 1.6 65.1-70 3.1 0.42 9.3 1.26 12.5 1.7 70.1-80 3 0.45 9 1.35 12.3 1.8 >80 2.9 0.47 8.7 1.42 12 1.9 * kun i.m. Til dyp sedasjon og analgesi med butorfanol Hundens Deksmedetomidin vekt 300 mikrogram/m2 intramuskulært (kg) (mikrog./kg) (ml) 2-3 24 0.12 3.1-4 23 0.16 4.1-5 22.2 0.2 5.1-10 16.7 0.25 10.1-13 13 0.3 13.1-15 12.5 0.35 15.1-20 11.4 0.4 20.1-25 11.1 0.5 25.1-30 10 0.55 30.1-33 9.5 0.6 33.1-37 9.3 0.65 37.1-45 8.5 0.7 45.1-50 8.4 0.8 50.1-55 8.1 0.85 55.1-60 7.8 0.9 60.1-65 7.6 0.95 65.1-70 7.4 1 70.1-80 7.3 1.1 >80 7 1.2 Katt: Doseringen til katt er 40 mikrogram deksmedetomidinhydroklorid per kg kroppsvekt, som tilsvarer et dosevolum på 0,08 ml Cepedex per kg kroppsvekt når det brukes i forbindelse med ikke-invasive, lett til moderat smertefulle behandlinger som krever fengsling, sedasjon og analgesi. Samme dosering brukes når deksmedetomidin gis som premedikasjon til katt. Premedikasjon med deksmedetomidin reduserer betraktelig dosen av anestetika nødvendig for induksjon av anestesi og reduserer behovet for anestesigass til vedlikehold. I en klinisk undersøkelse ble behovet for propofol redusert med 50 %. Alle anestetika som brukes til induksjon eller vedlikehold av anestesi bør gis til den ønskede effekten oppnås. Anestesi med ketamin i doseringen 5 mg ketamin per kg kroppsvekt eller propofol intravenøst til ønsket effekt kan innledes 10 minutter etter at premedikasjonen er gitt. Dosering til katter vises i tabellen nedenfor. Kattens vekt Deksmedetomidin 40 mikrogram/kg intramuskulært (kg) (mikrog./kg) (ml) 1-2 40 0.1 2.1-3 40 0.2 3.1-4 40 0.3 4.1-6 40 0.4 6.1-7 40 0.5 7.1-8 40 0.6 8.1-10 40 0.7 Hund og katt: Forventet sedativ og analgetisk virkning oppnås innen 15 minutter etter administrering, og opprettholdes i opptil 60 minutter etter administrering. Sedasjonen kan reverseres med atipamezol (se pkt. 4.10). Atipamezol må ikke gis før tidligst 30 minutter etter at det er gitt ketamin. 4.10 Overdosering (symptomer, førstehjelp, antidoter), om nødvendig Hund: Ved overdose, eller hvis virkningene av deksmedetomidin blir potensielt livstruende, er den passende dosen atipamezol 10 ganger startdosen for deksmedetomidin (mikrogram/kg kroppsvekt eller mikrogram/kvadratmeter kroppsoverflate). Doseringsvolumet av atipamezol ved en konsentrasjon på 5 mg/ml tilsvarer doseringsvolumet av Cepedex 0,5 mg/ml som ble gitt til hunden, uavhengig av administrasjonsveien for Cepedex. Katt: Ved overdose, eller hvis virkningene av deksmedetomidin blir potensielt livstruende, er aktuell antagonist atipamezol, administrert ved intramuskulær injeksjon i følgende doser: 5 ganger startdosen deksmedetomidin i mikrogram/kg kroppsvekt. Doseringsvolumet av atipamezol 5 mg/ml tilsvarer halvparten av mengden Cepedex 0,5 mg/ml som ble gitt til katten. Etter overdosering med en dose deksmedetomidin (3 ganger anbefalt dose) gitt sammen med 15 mg ketamin per kg kan anbefalt dose atipamezol administreres for å reversere effektene av deksmedetomidin. 4.11 Tilbakeholdelsestid(er) Ikke relevant. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER Farmakoterapeutisk gruppe: Andre hypnotika og sedativa ATCvet-kode: QN05CM18. 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Den aktive substansen i Cepedex er deksmedetomidin, som gir sedasjon og analgesi hos hunder og katter. Varigheten og dybden av sedasjonen og analgesien er doseavhengig. Ved maksimal effekt er dyret avslappet, liggende og reagerer ikke på ytre stimuli. Deksmedetomidin er en potent og selektiv α2-adrenoreseptoragonist, som hemmer utskillelsen av noradrenalin fra noradrenerge nevroner. Sympatisk nevrotransmisjon hindres, og bevissthetsnivået reduseres. Redusert hjertefrekvens og midlertidig AV-blokk kan observeres etter administrasjon av deksmedetomidin. Blodtrykket reduseres til normalt nivå eller lavere etter en innledende økning. Respirasjonsfrekvensen kan noen ganger reduseres. Deksmedetomidin fremkaller også en rekke andre α2-adrenoreseptor-medierte effekter, som omfatter piloereksjon, svekkelse av motorikk og sekresjonsfunksjoner i mage/tarmkanalen, diurese og hyperglykemi. En mild temperaturreduksjon kan forekomme. 5.2 Farmakokinetiske opplysninger Deksmedetomidin er en lipofil forbindelse som absorberes godt etter intramuskulær administrasjon. Deksmedetomidin distribueres raskt i kroppen, og penetrerer lett blod-hjerne-barrieren. Ifølge studier utført på rotte, er maksimal konsentrasjon i sentralnervesystemet mange ganger større enn tilsvarende konsentrasjon i plasma. I blod foreligger eksmedetomidin i stor grad bundet til plasmaproteiner (>90 %). Hund: 0,6 timer etter en intramuskulær dose på 50 mikrogram/kg oppnås en maksimal konsentrasjon i plasma på ca.12 nanogram/ml. Biotilgjengelighet til deksmedetomidin er 60 %, og tilsynelatende distribusjonsvolum (Vd) er 0,9 l/kg. Halveringstiden for eliminering (t1/2) er 40–50 minutter. Sentrale biotransformasjoner hos hunder omfatter hydroksylering, konjugering med glukoronsyre og N-metylering i leveren. Alle kjente metabolitter mangler farmakologisk aktivitet. Metabolitter utskilles hovedsakelig i urinen og i mindre grad i faeces. Deksmedetomidin har høy clearance, og utskillelsen er avhengig av blodgjennomstrømmingen i leveren. En forlenget halveringstid kan derfor forventes ved overdoser eller når deksmedetomidin gis sammen med andre legemidler som påvirker blodomløpet i leveren. Katt: Etter en intramuskulær dose på 40 mikrogram/kg er Cmax 17 ng/ml. Maksimal plasmakonsentrasjon oppnås ca. 0,24 t etter intramuskulær administrasjon. Tilsynelatende distribusjonsvolum (Vd) er 2,2 l/kg og halveringstiden (t1/2) er én time. Biotransformasjon hos katt skjer ved hydroksylering i leveren. Metabolitter utskilles hovedsakelig i urinen (51 % av dosen) og i mindre grad i faeces. Som hos hunder har deksmedetomidin høy clearance hos katter, og utskillelsen er avhengig av blodgjennomstrømmingen i leveren. En forlenget halveringstid kan derfor forventes ved overdoser eller når deksmedetomidin gis sammen med andre legemidler som påvirker blodomløpet i leveren. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Liste over hjelpestoffer Metylparahydroksybenzoat (E 218) Propylparahydroksybenzoat Natriumklorid Natriumhydroksid (E 524) (til pH-justering) Saltsyre (E507) (til pH-justering) Vann til injeksjonsvæsker 6.2 Uforlikeligheter Ingen kjente. Deksmedetomidin er kompatibel med butorfanol og ketamin i samme sprøyte i minst to timer. 6.3 Holdbarhet Holdbarhet for veterinærpreparatet i uåpnet salgspakning: 2 år. Holdbarhet etter anbrudd av indre emballasje: 56 dager. 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette veterinærpreparatet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Indre emballasje, type og sammensetning Pappeske med fargeløst hetteglass i glass (Type I) på 5 ml, 10 ml og 20 ml med brombutylgummikork og aluminiumshette. Pakningsstørrelse: 1 hetteglass med 5 ml 1 eller 5 hetteglas med 10 ml 1 hetteglas med 20 ml Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Særlige forholdsregler for destruksjon av ubrukt veterinærpreparat eller av avfallsmaterialer fra bruken av slike preparater Ubrukt legemiddel og legemiddelrester skal destrueres i overensstemmelse med lokale krav. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSE CP Pharma Handelsgesellschaft mbH Ostlandring 13, 31303 Burgdorf Tyskland 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER(NUMRE) EU/2/16/200/004-007 9. DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE /SISTE FORNYELSE 13/12/2016 |