Ulike stammer
A Equi-1-viruset ble siste gang isolert ved et utbrudd i 1979. Men en finner til tider antistoff mot viruset i uvaksinerte hester, noe som kan tyde på at det eksisterer i en subklinisk form. A Equi-2-viruset er det som hovedsakelig er årsak til hesteinfluensa i dag, og det er noe antigen variasjon mellom de ulike isolatene. På slutten av 80-årene observerte en at den antigene driften gikk i to retninger. En snakker om en amerikansk stamme og en europeisk stamme. Den nye Duvaxyn inneholder antigen mot begge disse stammene.
I Europa har vi i tidligere år hatt utbrudd både av europeiske og amerikanske stammer. Men i en rapport fra Expert Surveillance Panel etter møte i Office International des Epizooties (OIE) i Paris den 13. januar 2003 meldes det at utbruddene av hesteinfluensa i Europa i 2002 skyldes europeiske stammer av A-2-viruset. De fleste hadde nært slektskap med Newmarket/2/93 og Suffolk/89.
Å velge stammer til en hesteinfluensavaksine er som å spå om fremtiden. Man velger de stammene en mener mest sannsynlig forårsaker sykdommen de kommende årene. Ut fra et forsøk som J. A. Mumford refererer til (7), ser det ut til at det er stor grad av kryssimmunitet mellom stammene, slik at høye antistofftiter hos hesten gir god beskyttelse selv om infeksjonsviruset avviker stammemessig fra det viruset det er vaksinert med.
Duvaxyn® i praksis
Mange av undersøkelsene på Duvaxyn® hesteinfluensavaksine er gjort i England, og som en følge av gode resultater ble vaksinen raskt markedsleder . Det er solgt over 2 millioner doser i Storbritannia (pr 2001), og siden lanseringen har det ikke forekommet større utbrudd.
Wilmar Kolnes
veterinær
Scanvet Informasjonskontor, Norge
Referanser:
1. R. Gudding. Immunprofylakse i veterinærmedisinen. Scandinavian Veterinary Press, Oslo, 2000, 202-211.
2. J. A. Mumford et al. Antigenicity and immunogenicity of equine influenza vaccines containing a Carbomer adjuvant. Epidemiol. Infect. (1994), 112, 421-437.
3. C. van Maanen and A. Cullinane. Equine virus infections: an update. Veterinary Quarterly 2002; 24(2): 79-94.
4. J. G. M. Heldens et al. Duration of immunity induced by an adjuvanted an inactivated equine influenza, tetanus and equine herpesvirus 1 and 4 combination vaccine. Veterinary Quarterly 2001; 23: 210-217.
5. J. R. Newton et al. Immunity to equine influenza: relationship of vaccine induced antibody in young Thoroughbred racehorses to protection against field infection with influenza A/equine-2 viruses (H3N8). Equine vet. J. (2000) 32 (1) 65-74.
6. A. Cullinane et al. Field Studies on Equine Influenza Vaccination Regimes in Thoroughbred Foals and Yearlings. The Veterinary Journal 2001, 161, 174-185.
7. J. A. Mumford. Control of influenza from an international perspective. Equine Infectious Diseases VIII. Wenery U, Wade JF, Mumford JA and Kaaden, O.R. EDS. R&W Publishers, Newmarket, UK 1998: 11-24.